3. mai åpner tilbudet for synshemmede i psykisk helsevern

Behandler smiler og snakker med sjenert gutt. Ser hendene til annen behandler i forgrunn.
Behandlingstime på familierommet (illustrasjon)

Forekomsten av psykiske plager blant svaksynte og blinde personer er høyere enn i befolkningen ellers. Arbeidet med å bygge opp et nytt spesialisert tilbud innen psykisk helsevern pågår for fullt. 3. mai åpner dørene.

Både de nyansatte fagfolkene og den eksisterende staben av erfarne behandlere kurses og får kompetanseheving på synsfeltet. De verneverdige og vakre lokalene på gamle Gaustad sykehus i Oslo må også tilrettelegges bedre for pasienter som ser lite eller ingenting.

Det er her Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) holder til. Behandlingstilbudet for hørselshemmede, døve og døvblinde med psykisk lidelse har eksistert i mange år. Nå får omsider svaksynte og blinde også tilgang til tjenestene. Når alt er på plass vil en navneendring være naturlig.

Blir et senter for psykisk helse og sansetap

Klokketånet på Gaustad sykehus på sommertid. Blå himmel og med fontene på gårdsplassenPå NBHP jobber psykologer, psykiatere, sosionomer, pedagoger og flere andre grupper helsearbeidere. Målet er å sikre pasientene og brukerne et like godt tilbud innen psykisk helsevern som befolkningen ellers.

Det er mange utfordringer i det å leve med sansetap, for noen kan det utvikle seg til å bli psykisk lidelse. Det krever spisskompetanse hos behandlerne som skal forme det nye behandlingstilbudet til personer med nedsatt syn.

Oppstartsfasen vil gi viktige erfaringer for videre utforming av tilbudet. Det blir en forsiktig start fra mandag 3. mai, med ønske om å utvide kapasiteten og virksomheten etter hvert.

Men allerede nå kan synshemmede gå til legen og be om henvisning til NBHP.

Hvem kan ha nytte av behandling og rådgivning hos oss?

Erfaringer fra organisasjoner som Norges Blindeforbund, og historier fra blinde og svaksynte personer, bekrefter behovet for et eget behandlingstilbud tilpasset synshemmede.

Mange beskriver at de enten ikke blir henvist til psykisk helsevern, eller at de får avslag på henvisning med begrunnelsen at det er synstapet i seg selv som gir funksjonssvikt. Synshemmede personer opplever på denne måten at synstapet kommer «i veien» for en reell vurdering av deres psykiske helse.

Synshemmede kan slite med depresjon, angst, ensomhetsfølelse eller andre psykiske plager på grunn av sine erfaringer i livet. Noen kan ha et progredierende synstap, altså være i ferd med å miste synet gradvis. Det kan være en stor psykisk belastning.

For å få behandling hos NBHP må du ha nedsatt syn og en psykisk lidelse. Vi skal gi et tilbud til både barn, unge og voksne.

Nærpersoner til synshemmede som foreldre, barn, partnere og ektefeller kan ha behov for veiledning eller behandling for tilstander som er relatert til konsekvenser av synshemming. Disse nærpersonene kan også få et tilbud ved den spesialiserte tjenesten.

NBHP tilbyr utredning, diagnostisering og poliklinisk behandling i samarbeid med lokale og regionale tjenester rundt brukerne. Det vil si at pasienter som for eksempel er i behandling ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) også kan be om henvisning til NBHP. Vi samarbeider med, og gir råd til, de lokale behandlerne.

Hvordan blir synshemmede henvist til oss?

Leger, psykologer og barnevernstjenesten kan henvise personer med synshemming og psykisk lidelse til NBHP.

Se henvisningskriteriene her. Dette dokumentet er først og fremst ment for henvisere.

Her er også noen typiske spørsmål og svar om det nye tilbudet innen psykisk helsevern til svaksynte og blinde.