NBHP – fra døveavdeling til nasjonal behandlingstjeneste

Vinterbilde av Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse.

Senterets røtter strekker seg tilbake til 1970-tallet.

Se tegnspråkversjonen

1973: Døvepsykiateren Terje Basilier publiserer sin doktorgradsavhandling, “Hørselstap og egentlig døvhet i et sosialpsykiatrisk perspektiv”. Hovedfunnet er at det ikke er større grad av psykiske lidelser blant døve enn i befolkningen for øvrig, men at døve er overrepresentert i sykehusene. Basilier tar til orde for å samle behandlingstilbudet for døve med psykiske lidelser ved Gaustad sykehus. Han sender et skriv til Sosialdepartementet hvor dette er budskapet.

I november 1973 nedsetter Sosialdepartementet et utvalg som skal vurdere opprettelse av en spesialavdeling for døve med psykiske lidelser ved Gaustad sykehus. Terje Basilier er blant medlemmene i utvalget, men dør midt i arbeidsperioden. Utvalget foreslår opprettelse av en døgnavdeling, men innstillingen blir lagt på is i påvente at noen skal ta over Basiliers arbeid.

Døveavdeling på Gaustad
Anne Regine Føreland, som hadde møtt Basilier noen år tidligere, ble den som overtok hans arbeid. Dr. Nils Retterstøl, overlege og direktør ved Gaustad sykehus, var hennes rådgiver og veileder.

Det viser seg vanskelig å få gjennomslag for en døgnavdeling, men i 1976 vedtar Stortinget at man i første omgang skal opprette et døveteam. 7,5 fagstillingshjemler blir bevilget over Statsbudsjettet.

1978: 15. mai starter det nye Døveteamet sitt arbeid på Gaustad sykehus.

1979: Døveavdelingen åpner ved Gaustad sykehus.

Samme år får avdelingen fem nye stillingshjemler, og består dermed av til sammen 12,5 stillinger. Dr. Nils Retterstøl blir avdelingens overlege.

Utreder tilbudet til døve
1996/97: Helsedepartementet skriver i Stortingsmelding nr. 25: Åpenhet og helhet — om psykiske lidelser og tjenestetilbudene at man bør utrede hvilke behov døve har innen psykisk helsevern.

Statens helsetilsyn (SHT) gjennomfører utredningen og publiserer rapporten Tjenestetilbud til døve med psykiske lidelser. På bakgrunn av utredningen anbefaler SHT opprettelse av følgende:

  • Et klinisk tilbud for voksne døve på Gaustad i Oslo med landsfunksjoner, døgnplasser og dagbehandling.
  • Et klinisk tilbud for døve ungdommer (12-18 år) på Gaustad i Oslo med landsfunksjoner, døgnplasser og dagbehandling.
  • Et poliklinisk tilbud i hver helseregion både for døve barn, ungdom og voksne, hvor helseregionene øst og sør blir dekket av enheten på Gaustad.
  • Et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for døve voksne og barn, som skal drive forskning, fagutvikling, veiledning og undervisning for fagfolk innen psykisk helsevern, samt voksne og barn i hele landet.

Nasjonal behandlingstjeneste
2004: Helsedepartementet vedtar at det skal opprettes en landsfunksjon for døve unge og voksne med psykiske lidelser ved Gaustad sykehus.

I St.prp. nr 1 (2004-2005) nevnes tilbudet til døve og døvblinde med psykiske lidelser spesielt. Regionene får også her pålegg om å utvikle en tjeneste, og landsfunksjonen tildeles Helse Øst.

2007: Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP) åpner på Gaustad.

Etter en ny utredning blir det i juni avgitt en rapport til Sosial- og helsedirektoratet og Helse Sør-Øst: Utviklingsplan for Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Denne planen har siden lagt føringer for senterets utvikling.

2008: I mai er det offisiell åpning av NSHP. Prinsesse Märtha Louise kaster glans over åpningsseremonien. Tidligere sjefpsykolog ved Døveavdelingen Halvor Nordeng blir tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for hørselshemmede med psykiske lidelser.

2011: NSHP klassifiseres av Helsedirektoratet som nasjonal behandlingstjeneste.

2017: Senteret tar i bruk det offisielle navnet, Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP), i alle sammenhenger.