Forskningsprosjekter

Senterets forskning er med på å danne kunnskapsgrunnlaget for den kliniske virksomheten.

Illustrasjonsbilde av det flotte taket med lysekrone i Gamle festsal, Domus Academica, Universitetet i Oslo.

Her kan du lese om planlagte, pågående og avsluttede forskningsprosjekter ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP). Resultater fra pågående prosjekter publiseres fortløpende i egne artikler på nettsidene.

Psykisk helse og livskvalitet hos barn og ungdom med hørselshemming

Pågående doktorgradsprosjekt. Ansvarlig: Karine Wagner.

Internasjonal forskning viser at barn og ungdom med hørselshemming på gruppenivå har økt risiko for utvikling av psykiske vansker. Det finnes ingen større norsk studie på området.

Det er begrenset kunnskap om hvilke faktorer som kan øke risikoen for psykiske vansker og hvilke som kan redusere risikoen.

Det er grunn til å anta at barn og ungdom med hørselshemming ikke får like god hjelp i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse som sine hørende jevnaldrende, men også her mangler vi kunnskap.

Studien er en spørreskjemaundersøkelse beregnet på foreldre til barn og ungdom med hørselshemming i alderen 6-18 år. Ungdom med hørselshemming i alderen 13 til 18 år blir også invitert til å delta. De fyller ut egne spørreskjemaer.

Målet med studien er å få mer kunnskap om psykisk helse og livskvalitet hos barn og ungdom med hørselshemming. Det kan i neste omgang føre til at de som har behov for det får mer og bedre hjelp.

Psykiske lidelser og traumer hos mennesker med hørselshemming og døvhet

Avsluttet doktorgradsprosjekt. Ansvarlig: Beate Øhre

Les Beate Øhres doktorgradsavhandling (lenke til Universitet i Oslo).

Forskning om psykiske lidelser hos personer med alvorlig grad av hørselshemming er begrenset, selv på verdensbasis.

På grunn av metodemessige ulikheter, er resultatene fra tidligere studier svært sprikende og følgelig usikre.

I Norge er det tidligere bare gjort én slik undersøkelse, foretatt av psykiater Terje Basilier i 1960-årene (publisert som doktorgradsavhandling i 1973).

En rekke forskere har pekt på at sansetap har betydning for psykisk helse, men det er begrenset kunnskap om hvordan hørselstap virker sammen med andre forhold.

Prosjektet er en pasientundersøkelse som tar for seg sammenhengen mellom psykiske lidelser og demografiske variabler, og kartlegger forekomst og virkninger av traumeerfaringer.

For å kunne gjennomføre studien ble alle utredningsinstrumentene på forhånd oversatt til norsk tegnspråk.

Avoidance, Cognitive Behaviour Therapy and Mental Distress in Hearing Impaired Employees

Avsluttet doktorgradsprosjekt. Ansvarlig: Katharine C. Williams

Psykolog Katharine Cecilia Williams’ doktorgradsavhandling er den første studien av kognitiv terapi for hørselshemmede som er blitt gjennomført.

Antall hørselshemmede nordmenn vil ifølge offentlige anslag overstige en million i 2020. Til tross for den høye forekomsten, er psykososiale konsekvenser av nedsatt hørsel lite kjent. Hørselssvekkelse blir gjerne assosiert med aldring, men antallet hørselshemmede i yrkesaktiv alder er høyere enn hva som er vanlig å anta. Behovet for forskning på dette området er stort.

Det eksisterer ikke noen direkte forbindelse mellom grad av hørselstap og grad av psykososialt stress. En døv person kan leve et godt liv, mens for en annen kan et lettere, ensidig hørselstap føre til alvorlig svekkelse av den psykososiale funksjonsevnen. I studien undersøkte Williams hvilke faktorer som er involvert når en hørselshemming fører til psykososialt stress.  I en tverrsnittsundersøkelse fant Williams en forbindelse mellom frykt for negativ evaluering, unngåelsesstrategier og psykososialt stress.

Den kognitive terapimodellen som Williams har utviklet, baserer seg på den kognitive terapimodellen for sosial angst. Ifølge modellen vil bruk av unngåelsesstrategier opprettholde angsten og de psykososiale problemene (utmattelse, sosial isolasjon, konsentrasjonsvansker).

Deltakerne i studien som hadde klinisk signifikante nivå av psykiske helseplager, fikk mindre angstplager og større mestringstro etter å ha gjennomført terapiprogrammet.

Utredningsverktøy på tegnspråk

Avsluttet del av doktorgradsprosjekt. Ansvarlig: Beate Øhre.

Oversettelsen av disse instrumentene inngår i doktorgradsstipendiat og psykologspesialist Beate Øhres doktorgradprosjekt «Psykiske lidelser og traumer hos mennesker med hørselshemming og døvhet».

MINI- internasjonalt nevropsykiatrisk intervju
Norsk tegnspråkversjon er produsert i samarbeid med professor Ulrik Malt, Oslo universitetssykehus HF og Møller kompetansesenter, Statped, Hørsel.

Selvutfyllingsskjemaene SCL-25 og TEC
Norsk tegnspråkversjon er produsert i samarbeid med Signo Rycon AS.

For mer informasjon og bestilling, klikk her.

Tegnspråk og psykose

Planlagt forskningsprosjekt. Ansvarlig: Rolf Piene Halvorsen.

Noen sykdommer kan påvirke hjernen på en slik måte at den syke personen begynner å snakke på en annen måte enn før.

Får man for eksempel en psykose, kan måten man beveger armer og ben på endre seg. Dette kan påvirke språket også.

I dette forskningsprosjektet ønsker vi å undersøke språkbruken til noen psykotisk syke døve. Hensikten er å se om språket deres endres som følge av psykosen, og hvordan det eventuelt forandrer seg.

Slik kunnskap kan være viktig for raskt å forstå hvilken lidelse pasienten har og hva som er den mest hensiktsmessige behandlingen.

Norsk tegnspråk er ikke fullt ut beskrevet, og det er ennå mye vi ikke vet. Håpet er at denne studien også kan kaste lys over aspekter ved norsk tegnspråk som i dag er ukjente for oss.